journal of tormodh

Politikeres synlighet og identitet ved nettdebatt.

Denne posten er en omskriving / rettskriving av en kommentar på en artikkel hos Dagbladet (lenke rett under her). Meningen skal være den samme, eg bare har “flyttet innholdet” hit, og fjernet referanser til at det er en kommentar på andre kommentarer i tillegg.

Jeg mener politikere bør være tilgjengelige for almenheten,men de bør også få lov å skjerme seg fra den. Blogger og twitter kontoer i deres navn er en god måte å tilnærme seg dette på. En blogg kan ha kontoer for rådgivere, slik at det kan komme informasjon på dem selv om politikeren er opptatt. Det bør komme frem om det er vedkommende eller en hjelper som uttaler seg, vel å merke.

Jeg syns også det er viktig at en kan komme med tilbakemeldinger, men en kan ikke forvente at Statsministeren har tid til å svare på alt og til alle. En bør også kunne velge om en skal kommentere under navn, nick eller anonymt.

Om en bruker navn eller nick er egentlig uvesentlig. Det det går på er identitet, og på nettet er det like enkelt å knytte identitet til et nick, ekte navn eller fiktivt navn. Eller skal en si like vanskelig?

Brukerkontoer, enten på det stedet du skriver, eller aktivert gjennom en identitets tjeneste som støtter f.eks. OpenID går i stor grad for det samme. En kan ikke identifisere seg på nettet uten å være tilstede.

På [noen] nettsteder vil en gjerne ha mulighet til å logge seg inn og få kommentaren sin knyttet til alt annet en har skrevet der, og kanskje også noen lenker til hva annet en driver med på det store internettet.

Selv har jeg foreløbig alle treffene treffene på mitt nick på Google - på godt og ondt. På navnet mitt har jeg nå bare fire treff, og ikke engang første treffet. Jeg kan likevel bevise (til en viss grad) hvem som har skrevet dette - det er identitet på nettet: Alle mine sider, inklusiv denne, er lenket fra min hjemmeside: http://tormodh.net/ - der finner du mer jeg har skrevet, noe som sammen identifiserer meg på nettet.

Specifying what to get, or post

I’ve noticed that I generally don’t post too much on this blog/journal/whatever. This partly comes from the fact that I suspect everyone to already know what I do, or find out. Thus I avoid public ridicule if I don’t write anything.

Well, as I really know that everybody can’t possibly know everything, I’ll try and just post stuff as I come across it, even if it does look simple from time to time. I found out yesterday that I do know simple stuff that others don’t - so here goes.

Whenever you just want to do a HTTP GET method to fetch something in Java, it might not be the easiest thing to do. Or perhaps it is? You could screw around with java.net.URLConnection, opening connections, fighting error handling, writing to the connection’s stream in case of POST calls… or you could get Apache’s HttpClient. The call would then be:

GetMethod getMethod = new GetMethod("http://www.google.com/search");
NameValuePair[] parameters = {
	New NameValuePair("q","searchstring")
};
getMethod.setQueryString(parameters);

Post requests works the same way, just create a PostMethod and instead do a:

postMethod.setRequestBody(parameters);